Interessen for stjernehimmelen står i kontrast til hva man vet om den. Og for meg i allefall er det slik at jo mer jeg lærer jo mer spennende blir det hele. Jeg har laget en liten veiviser med tanke på de som er nybegynnere.
Hva og hvor?
Under følger et bilde jeg tok av stjernehimmelen ca. 45 grader over horisonten. Bildet ble tatt rundt kl: 0100 tidlig i november i Rombaksbotn, Narvik og dekker sørsiden av stjernehimmelen sett fra den nordlige halvkule. Bildet ble tatt med en 16mm på en Canon 7D som med crop faktor på 1,6 tilsvarer 25,6mm. Man kan kjøpe seg en
planisfære, printe ut stjernehimmelen eller bruke apps. for å lære seg hvor de forskjellige objektene ligger på himmelen. Selv synes jeg Skyview er et flott lite program å ha på mobilen. Man får appen til både
Iphone og
Android.
Deler av stjernehimmelen med utgangspunkt i Stjerne-konstellasjonen Orion (nederst til høyre). Dette bildet kan du fritt laste ned om du vil og bruke som guide. Klikk på bildet og høyreklikk. Velg så lagre som :-)
EXIF:
Canon EOS 7D
Rokinon 16mm f/2
Selvutløser og stativ
10 sek, f2, 16mm
Dette er fire kontinuerlige eksponeringer satt sammen til et komplett bilde.
Mange er av den oppfatning at man må ha dyrt utstyr for å fotografere objektene på stjernehimmelen. På dette bildet brukte jeg kun et speilrefleks, en selvutløser, et stativ og en lyssterk vidvinkel. Konseptet er det samme som for fotografering av landskap og nordlys, men med noen forskjeller i eksponeringstid, iso osv.
Det finnes mange typer komposisjoner man kan lage av nattehimmelen (noen krever større brennvidde)
1: Standard Landskapsbilde (over).
2: Panorama landskapsbilde
2: Startrails
3: Meteoritter
4: Kometer (krever trackingmount og teleskop)
5: Nordlys
6: Melkeveien
7: Planetære komposisjoner (Mars, Jupiter osv. Krever telezoom helst over 300mm)
8: Månebilder (inkluderer også faser og formørkelser. Krever telezoom helst over 300mm)
9: Solformørkelser (les egne råd for dette på nett før du/dere overhode tenker på å fotografere sola. Krever telezoom og spesialfilter)
Den gyldne regel for all nattfotografering er Manuelle innstillinger og RAW. Jeg sier det om og om igjen...skyt RAW! Det tar større plass, men gir deg så utrolig mye større kontoll av post produksjonen din.
Med bildet over dekket i exif så kan vi ta for oss Startrails, meteoritter og kometer.
Samtlige av disse kan du fange ved å enkelt la kameraet stå å jobbe kontinuerlig i en lengre periode. Posisjoner kameraet i en 45 graders vinkel over horisonten hvilken som helst vei, komponer scenen din, ta et testbilde, rekomponer og la speilet jobbe utover timene som følger. For hver eksponering vil stjernene flytte seg og du øker muligheten for å fange opp en meteoritt eller en komet samtidig. Når kameraet har jobbet seg ferdig og du har fått 100-300 bilder har du det du trenger for å komponere en Startrail. Ønsker du å fortsette for å øke muligheten for en meteoritt eller to så lar du enkelt bare kameraet fortsette å jobbe.
Startrails lager du enkelt ved å importere bildene du skal ha til Photoshop raw. Med alle bilder valgt lagre de så til TIFF, JPG eller BMP. Importer de lagrede bildene til Startrails (som er et lite gratisprogram) og gi kommandoen for programmet til å begynne. Resten er automatisert. Når det ferdige bildet er lagret importerer du det tilbake til Photoshop og gjør de endelige endringene der. Om en meteoritt har passert mellom eksponeringene så vil den vises, eller du kan evt. hente ut bildet hvor meteoren passerte og bearbeide det i Photoshop etter ønske.
Nettet florerer av inngående guider på hver og en av komposisjonene du måtte ønske å prøve ut.
Under følger et par tips til de forskjellige komposisjonene du måtte ønske å prøve ut (forutsetter stativ og fjernutløser):
Landskapsbilde med stjerner:
10-20 sekunder
f--- -f4
Iso 1600-3200
14-21mm
Samme innstillinger brukes på Panorama og Startrails. Merk: Man kan også lage Startrails ved å skyte i bulb modus. Da skyter man en hel sekvens i en eksponering, men personelig foretrekker jeg den første måten å gjøre det på. Man har også fordelen med å kunne hente ut en ønsket eksponering da.
Nordlys:
2,5-15 sekunder
f--- -f4
Iso 800-1600
14-21mm
Nordlyssesongen er gjeldende fom. oktober-april
Melkeveien:
10-20 sekunder
f--- -f4
Iso 2500-5000
14-21mm
Melkeveien på den nordlige halvkule er best synlig fom. februar-oktober.
Måne eksponering:
1/160-1/125 sek
f 10-f16
Iso 100-160
200- ---mm (telelinse eller telezoom)
Se månefaser for hjelp til dette. Månebilder kan man ta som enkeltbilder eller man kan velge å skyte flere titalls eksponeringer og stable eksponeringene oppå hverandre. Til dette kreves et eget program som heter Registax. Programmet er gratis og brukes av bla. astronomer osv. Anbefaler å lære mestringen av enklere programmer før du dykker inn i dette programmet da det krever endel av brukeren.
Håper dette var litt til hjelp. Ta turen ut i www verdenen, finn deg en guide for akkurat det du ønsker å prøve ut og kjør på! Husk..man kan aldri ta for mange bilder.
Lykke til!
Startrail Blizzard.
